Hjerteinfarkt hos kvinner

Kvinner og hjerteslag (myokardinfarkt - akutt hjerteinfarkt).
Visste du at kvinner ofte ikke får de samme dramatiske symptomene som
menn når de opplever et hjerteinfarkt - den plutselige, stikkende
smerten i brystet, kaldsvettingen, de griper seg til brystet og faller
om, slik vi ser i filmene. Dette er historien til en kvinne som opplevde
hjerteinfarkt.

Jeg fikk hjerteinfarkt rundt kl. 22:30 UTEN forvarsel, og UTEN noe
forutgående følelsesmessig traume man kunne mistenkt for å ha utløst
det. Jeg satt og koste meg en kald kveld, varm og god, med den malende
katten min i fanget mens jeg leste en interessant historie en venn hadde
sendt meg, og jeg tenkte faktisk, 'a-a-h - dette er livet, koselig og
varmt i min myke, behagelige stressless med føttene opp i været'.

I neste øyeblikk kjente jeg en slik fæl følelse av magebesvær som du får
når du har det travelt, sluker en bit smørbrød og spyler det ned med en
slurk vann, og den hastige biten kjennes som om du har svelget en
golfball som synker nedover spiserøret i sakte kino, og det er svært
ubehagelig. Du skjønner at du ikke skulle ha slukt den så raskt og
heller tygget den ordentlig og så drukket et glass vann for å hjelpe på
prosessen med å få den ned i magen. Dette var det jeg kjente først. Det
eneste problemet var at jeg ikke hadde tatt en bit av noe som helst
siden rundt kl. 17 den ettermiddagen.

Etter at det virket som om det hadde gitt seg, var den neste følelsen
som små, klemmende bevegelser som gikk oppover RYGGRADEN min (når jeg
ser tilbake på det nå, var det antakeligvis aortakramper). De ble
raskere etter hvert som de fortsatte å stige oppover til de var under
sternum (brystbenet, der man presser rytmisk under gjenopplivningsforsøk).

Denne fascinerende prosessen fortsatte oppover til halsen og spredte seg
utover til begge kjevene. 'AHA!! NÅ var det slutt på å lure på hva som
skjedde - vi har alle lest eller hørt om smerter i kjevene som et av
signalene på myokardinfarkt, har vi ikke? Jeg sa høyt til meg selv og
katten: 'Kjære Gud, jeg tror jeg får hjerteslag!'

Jeg senket fotstøtten, dumpet katten ned fra fanget og ville ta et
skritt framover, men i stedet falt jeg om på gulvet. Jeg tenkte at hvis
dette er et hjerteinfarkt, burde jeg ikke gå til det andre rommet hvor
telefonen er eller noe annet sted heller ... men på den andre siden,
hvis jeg ikke gjør det, er det ingen som vet at jeg trenger hjelp, og
hvis jeg venter lenger nå, vil jeg ikke være i stand til å komme meg opp.

Jeg trakk meg selv opp etter armlenene på stolen, gikk langsomt til
naborommet og slo nødnummeret ... Jeg fortalte henne at jeg trodde jeg
hadde fått hjerteinfarkt på grunn av trykket som bygget seg opp under
brystbenet og strålte opp til kjevene mine. Jeg følte meg verken
hysterisk eller redd, men oppga bare fakta. Hun sa hun skulle sende en
ambulanse med en gang, og spurte om utgangsdøren var langt unna, og ba
meg låse den opp og så legge meg ned på gulvet der de kunne se meg når
de kom inn.

Jeg låste opp døren og la meg så ned på gulvet som jeg hadde fått
beskjed om. Da må jeg ha mistet bevisstheten, for jeg husker ikke at
ambulansefolkene kom inn og hørte heller ikke at de ringte til St. Jude
akuttmottak underveis, men jeg var våken et kort øyeblikk da vi ankom og
så at radiologen allerede var der i blå operasjonsklær og hjalp
ambulansepersonalet å løfte båren min ut av ambulansen. Han bøyde seg
over meg og stilte spørsmål (antakelig noe sånt som "Har du tatt noen
medisiner?'), men jeg klarte ikke å få hjernen min til å tolke det han
sa eller formulere et svar, og svimte av igjen, og våknet ikke før
hjertespesialisten og hans team allerede hadde ført den bittelille
angiogram-ballongen opp gjennom lyskearterien, gjennom aorta
(hovedpulsåren) og inn i hjertet hvor de fikk på plass to stenter
(åreproteser) ved siden av hverandre for å holde den høyre kransarterien
åpen.

Det høres jo ut som om all tenkingen og det jeg gjorde hjemme måtte ha
tatt minst 20-30 minutter før jeg ringte nødtelefonen, men det tok
faktisk 4-5 minutter før jeg ringte, og både brannstasjonen og St. Jude
sykehuset ligger bare minutter unna der jeg bor, og hjertespesialisten
min var allerede klar til å gå til operasjonsrommet i fullt utstyr og
begynne med å starte hjertet mitt igjen (som hadde stanset et sted
mellom ankomsten og selve prosedyren) og installere stentene.

Hvorfor har jeg skrevet ned alt dette så detaljert? Fordi jeg vil at
alle dere som er så viktige i livet mitt skal få vite det jeg lærte av
førstehåndserfaring.

1. Vær oppmerksom når det skjer noe annerledes i kroppen din, ikke de
vanlige mannfolksymptomene, men uforklarlige ting (før brystbenet og
kjevene slår til). Det sies at mange flere kvinner enn menn dør av sitt
første (og siste) hjerteinfarkt fordi de ikke visste at det var et slag
og begikk den vanlige feilen å tro at det var fordøyelsesbesvær, tok
Maalox eller noe annet syrenøytraliserende og gikk til sengs, og håpet
at de skulle føle seg bedre når de våknet neste morgen ... men så våknet
de aldri. Mine kvinnelige venner, det er ikke sikkert at dine symptomer
er akkurat likedanne som mine, så jeg råder dere til å ringe nødnummeret
UANSETT hvis noe ubehagelig skjer som du ikke har opplevd tidligere. Det
er bedre å få et 'falsk alarm'-besøk enn å risikere livet mens du
gjetter på hva det kan være!

2. Legg merke til at jeg sa 'Ring nødnummeret'. Og hvis du kan, ta en
aspirin. Mine damer, TIDEN ER KRITISK! IKKE prøv å kjøre selv til
akuttmottaket - du utgjør en fare for andre på veien. La IKKE den
panikkslagne mannen din kjøre. Han kommer til å kjøre som en gal og
nervøst holde øye med hva som skjer med deg i stedet for på veien. IKKE
ring til fastlegen din - han/hun vet ikke hvor du bor, og hvis det skjer
på natten, når du ham ikke uansett, og hvis det er på dagen, kommer
legesekretæren (eller en telefonsvarer) bare til å si at du skal ringe
nødnummeret. Legen din kjører dessuten ikke rundt med det utstyret du
trenger for å bli reddet! Det gjør ambulansen - hovedsaklig OKSYGEN, som
du trenger så raskt som mulig. Legen din vil få beskjed senere.

3. Det er ikke lurt å anta at det ikke kan være et hjerteinfarkt fordi
du har normalt kolesterolnivå. Forskningen har oppdaget at forhøyet
kolesterol bare sjelden er årsaken til et hjerteinfarkt (hvis det ikke
er kjempehøyt og/eller ledsaget av høyt blodtrykk). Hjerteinfarkt
forårsakes vanligvis av stress og inflammasjon i kroppen over lengre
tid, noe som dumper alle slags dødelige hormoner inn i systemet og
skaper masse slagg der inne. Smerter i kjeven kan vekke deg fra dyp
søvn. La oss være forsiktige og våkne. Jo mer vi vet, jo bedre sjanse
for at vi kan overleve.

En historie skrevet av sykepleier Lynette Lymann som selv har opplevd hjerteinnfarkt.