Nettsamtalens spillerom

Det mest sentrale trekket ved nettsamtaler er samtidighet(synkronitet). I nettsamtalen kreves det i motsetning til e-post og andre diskusjonsforum, at alle deltakerne er tilstede foran skjermen samtidig. Vi har ulike kategorier innen synkrone nettsamtaler. Som utgangspunkt for denne oppgaven velger jeg blogg. Blogg er en digital tjeneste som kan brukes til å publisere ulike tekster, bilder og videoer. Det er en gratis tjeneste som er enkel å etablere og bruke. Bloggen er et program hvor man fører en delvis synkron samtale. Det er for eksempel ikke en dialog i utgangspunkt, det er først når jeg trykker på returtasten at andre ser min replikk, og når andre velger å si sin mening at dialogen oppstår. I dagens samfunn hvor den teknologiske utviklingen styrer store deler av samfunnet har det dukket opp en rekke nye kommunikasjonsmuligheter. Med den store oppmerksomheten på sosiale medier er det flere og flere som får øynene opp for at teknologi er en ting, alle kan sette opp og lage sin egen blogg, Facebook-side eller Twitter, uten nevneverdige problemer. Noe annet er det å skape engasjement rundt innholdet. «Nettdialoger krever personlig engasjement», skriver Hoem og Schwebs i boken tekst2null(2010, s. 105). Jeg har ikke erfaring i bruk av Web 2.0 i min undervisning, og tenker at nettopp dette med å skape engasjement er min utfordring.
Hvordan kan jeg som lærer skape dette engasjementet? Jeg tenker at jeg kan spisse temaet, provosere, sette inn bilder og sende tips til andre å be om at de kan bidra inn i samtalen. Da tror jeg vi kan få til en diskusjon som bidrar til at nettsamtalen skaper ny forståelse og læring.

Etter at vi nå har holdt på med dette studiet en tid, så har jeg sånn smått begynt å bruke Web.2.0 i forbindelse med undervisningen min. Jeg har brukt Skype opp imot eleven til faglige samtaler. Det er mange elever som er trygge/vante til å bruke Skype, det er «ufarlig», og noen skriver også melding i Skype. «Instant messaging», som Jonassen og Marra skriver om i boken «Meaningful learning with Technology»(2012, s. 104). Elevene får da som oftest en rask tilbakemelding fra meg. Det er en asynkron samtale i utgangspunktet, men hvis jeg svarer umiddelbart og vi får i gang en chat, blir det en synkron samtale.
Så har jeg  etter hvert også tatt i bruk Adobe Connect(AC).  Her kan jeg ha samtaler med en eller flere elever samtidig.  Her er det snakk om en synkron nettsamtale. Jeg har hatt noen elever som har vært villige til å møte meg på AC, det gikk helt fint, vi fikk i gang flotte samtaler. Utfordringen var lyden, men dette ordnet seg etter litt frem og tilbake. I AC er det flere muligheter, jeg kan dele skjermen min med elevene og vise noe konkret, eller jeg kan legge ut en link til en video eller en presentasjon om noe faglig, så kan vi møtes og diskutere til avtalt tid senere. Da blir det snakk om omvendt undervisning. Vi kan også avtale ulike gruppediskusjoner med flere ulike grupper inne i AC for så avslutningsvis ha en felles oppsummering. Tenker at det er mange muligheter med AC, jeg må bare få litt mer erfaring med denne måten å ha nettsamtaler på; synkront eller asynkront.
Fortsatt opplever jeg at det er en utfordring er å få elevene til å møte meg til nettsamtaler. Jeg har for det meste voksne elever, og mange av dem gir utrykk for at det å samtale på nett er uvant, også via Skype.