Nettsamtalens spillerom

Det mest sentrale trekket ved nettsamtaler er samtidighet(synkronitet). I nettsamtalen kreves det i motsetning til e-post og andre diskusjonsforum, at alle deltakerne er tilstede foran skjermen samtidig. Vi har ulike kategorier innen synkrone nettsamtaler. Som utgangspunkt for denne oppgaven velger jeg blogg. Blogg er en digital tjeneste som kan brukes til å publisere ulike tekster, bilder og videoer. Det er en gratis tjeneste som er enkel å etablere og bruke. Bloggen er et program hvor man fører en delvis synkron samtale. Det er for eksempel ikke en dialog i utgangspunkt, det er først når jeg trykker på returtasten at andre ser min replikk, og når andre velger å si sin mening at dialogen oppstår. I dagens samfunn hvor den teknologiske utviklingen styrer store deler av samfunnet har det dukket opp en rekke nye kommunikasjonsmuligheter. Med den store oppmerksomheten på sosiale medier er det flere og flere som får øynene opp for at teknologi er en ting, alle kan sette opp og lage sin egen blogg, Facebook-side eller Twitter, uten nevneverdige problemer. Noe annet er det å skape engasjement rundt innholdet. «Nettdialoger krever personlig engasjement», skriver Hoem og Schwebs i boken tekst2null(2010, s. 105). Jeg har ikke erfaring i bruk av Web 2.0 i min undervisning, og tenker at nettopp dette med å skape engasjement er min utfordring.
Hvordan kan jeg som lærer skape dette engasjementet? Jeg tenker at jeg kan spisse temaet, provosere, sette inn bilder og sende tips til andre å be om at de kan bidra inn i samtalen. Da tror jeg vi kan få til en diskusjon som bidrar til at nettsamtalen skaper ny forståelse og læring.

Etter at vi nå har holdt på med dette studiet en tid, så har jeg sånn smått begynt å bruke Web.2.0 i forbindelse med undervisningen min. Jeg har brukt Skype opp imot eleven til faglige samtaler. Det er mange elever som er trygge/vante til å bruke Skype, det er «ufarlig», og noen skriver også melding i Skype. «Instant messaging», som Jonassen og Marra skriver om i boken «Meaningful learning with Technology»(2012, s. 104). Elevene får da som oftest en rask tilbakemelding fra meg. Det er en asynkron samtale i utgangspunktet, men hvis jeg svarer umiddelbart og vi får i gang en chat, blir det en synkron samtale.
Så har jeg  etter hvert også tatt i bruk Adobe Connect(AC).  Her kan jeg ha samtaler med en eller flere elever samtidig.  Her er det snakk om en synkron nettsamtale. Jeg har hatt noen elever som har vært villige til å møte meg på AC, det gikk helt fint, vi fikk i gang flotte samtaler. Utfordringen var lyden, men dette ordnet seg etter litt frem og tilbake. I AC er det flere muligheter, jeg kan dele skjermen min med elevene og vise noe konkret, eller jeg kan legge ut en link til en video eller en presentasjon om noe faglig, så kan vi møtes og diskutere til avtalt tid senere. Da blir det snakk om omvendt undervisning. Vi kan også avtale ulike gruppediskusjoner med flere ulike grupper inne i AC for så avslutningsvis ha en felles oppsummering. Tenker at det er mange muligheter med AC, jeg må bare få litt mer erfaring med denne måten å ha nettsamtaler på; synkront eller asynkront.
Fortsatt opplever jeg at det er en utfordring er å få elevene til å møte meg til nettsamtaler. Jeg har for det meste voksne elever, og mange av dem gir utrykk for at det å samtale på nett er uvant, også via Skype.
 

Den frie oppgaven

I min frie oppgave har jeg valgt å reflektere litt rundt dette med digital kompetanse. En forutsetning for nettlæring.
I stortingsmelding nr. 31, Kvalitet i skolen står det: Også for bruk av IKT er det grunn til å tro at det ikke er metoden i seg selv, men lærernes faglige og pedagogiske kompetanse, som er avgjørende for læringseffekten.

Jeg har begynt å ane at dette med digital kompetanse, eller mangel på sådan, påvirker min lærerrolle. De digitale endringene som skjer rundt meg, ledet av begrep som web, 2.0, sosiale medier, blogg, delekultur osv., tvinger meg til å reflekter over hva min digitale kompetanse i undervisningssammenheng egentlig er. Grunnleggende digitale ferdigheter handler om å ha evnen til å ta i bruke ny teknologi på en selvstendig og funksjonell måte. Noe som er mer enn å trykke «send» på en epost eller bruke en nettleser til å lese nyheter. Som lærer har jeg som mål at elevene skal ut på den digitale arenaen, ikke bare for å «surfe» på nettet, men også som aktive brukere der de kan være med på å skape og utvikle. For å få til dette må jeg vite hvilke digitale verktøy som finnes og lære meg å bruke disse, og ikke minst tenke over hvordan jeg kan gjøre bruk av dem i min undervisning. Jeg må altså skaffe meg digital kompetanse, som det så fint heter.

Digital kompetanse krever tid og opplæring, og jeg kan ikke skryte av å være helt i mål med min kompetanseheving.

Flere forskningsrapporter, blant annet ITU Monitors undersøkelse fra 2007, viser at det er store forskjeller i læreres digitale kompetanse. Senter for IKT i utdanningen mener læreres digitale kompetanse bør kartlegges systematisk og regelmessig og at etter- og videreutdanning bør tilpasses behovene til den enkelte pedagog. Bakgrunnen er at Kunnskapsløftet krever at skolen skal gi alle elever grunnleggende digitale ferdigheter i alle fag. Jeg er i gang, jeg har bestemt meg for å bli mer digitalt kompetent, og har derfor valgt å gå på denne videreutdanningen hvor «det digitale læringsmiljø» er den første modulen i et studium som heter «Nettpedagogikk i fleksible studier».

Hvorvidt jeg får økt min digitale kompetanse gjenstår å se, men jeg opplever allerede nå å få bedre innsikt i mangfoldet og de valgmuligheter som finnes. Jeg håper å skaffe meg mer kunnskap om hvordan jeg kan gjøre nytte av dette i undervisningen, og tenker at dette skal gi meg større handlefrihet og forhåpentlig vis gjøre meg til en bedre klasseleder i en digital læringsarena.

 

F A S T - Regelen

Her kan du lære deg symptomene på hjerneslag - redd liv!

For de fleste er hjerneslag smertefritt, men skadene kan bli store. Derfor er det viktig at du kjenner symptomene når de oppstår. Symptomene på hjerneslag kommer plutselig og viser seg raskt. Ca. 85 % av alle som får hjerneslag har ett eller flere av de samme symptomene. De mest vanlige symptomene har en huskeregel: FAST

Når noen rammes av hjerneslag er det avgjørende å få behandling så raskt som mulig. Ved symptomer som lammelse i én side, skjevhet i ansiktet eller taleproblemer er det viktig å ringe 113. På sykehuset settes et stort apparat i gang for å hjelpe pasienten. Det fikk Kirsten Rødli erfare da hun plutselig fikk slag. Som vi kan se i filmen "Ingen tid å miste"

Ingen tid å miste

En digital læringsressurs

Kunnskapsdepartementet har på sin nettside lagt ut følgende definisjon av hva en digital læringsressurs er; «Med digitale læringsressurser menes pedagogiske redskaper som kan brukes til læringsformål og som utnytter IKT for å fremme læring via produkter, tjenester og prosesser. Slike ressurser kan koples til ulike medier og læringsformer».  Vi kan altså si at et digitalt læremiddel er et pedagogisk redskap som en lærer kan bruke for å fremme læring, eks ulike nettsteder, video og bilder osv.

Jeg vil her presentere en slik læringsressurs som jeg bruker i min undervisning.

Ndla
Nasjonal digital læringsarena. En arena hvor digitale læringsmidler for videregående opplæring er lagt ut. Her kan du finne faglitteratur og oppgaver til ulike fag i den videregående skole. Det er lagt ut videoer og ulike linker til presentasjons- og søker verktøy.

Å presentere

Hvordan presenterer du ditt arbeid? Kan du bruke video, bilder og lyd?

Sjekk ut denne læringsressursen,
og kom med tilbakemeldinger på hva du syns om den. Nyttig for deg?

Hjerteinfarkt hos kvinner

Kvinner og hjerteslag (myokardinfarkt - akutt hjerteinfarkt).
Visste du at kvinner ofte ikke får de samme dramatiske symptomene som
menn når de opplever et hjerteinfarkt - den plutselige, stikkende
smerten i brystet, kaldsvettingen, de griper seg til brystet og faller
om, slik vi ser i filmene. Dette er historien til en kvinne som opplevde
hjerteinfarkt.

Jeg fikk hjerteinfarkt rundt kl. 22:30 UTEN forvarsel, og UTEN noe
forutgående følelsesmessig traume man kunne mistenkt for å ha utløst
det. Jeg satt og koste meg en kald kveld, varm og god, med den malende
katten min i fanget mens jeg leste en interessant historie en venn hadde
sendt meg, og jeg tenkte faktisk, 'a-a-h - dette er livet, koselig og
varmt i min myke, behagelige stressless med føttene opp i været'.

I neste øyeblikk kjente jeg en slik fæl følelse av magebesvær som du får
når du har det travelt, sluker en bit smørbrød og spyler det ned med en
slurk vann, og den hastige biten kjennes som om du har svelget en
golfball som synker nedover spiserøret i sakte kino, og det er svært
ubehagelig. Du skjønner at du ikke skulle ha slukt den så raskt og
heller tygget den ordentlig og så drukket et glass vann for å hjelpe på
prosessen med å få den ned i magen. Dette var det jeg kjente først. Det
eneste problemet var at jeg ikke hadde tatt en bit av noe som helst
siden rundt kl. 17 den ettermiddagen.

Etter at det virket som om det hadde gitt seg, var den neste følelsen
som små, klemmende bevegelser som gikk oppover RYGGRADEN min (når jeg
ser tilbake på det nå, var det antakeligvis aortakramper). De ble
raskere etter hvert som de fortsatte å stige oppover til de var under
sternum (brystbenet, der man presser rytmisk under gjenopplivningsforsøk).

Denne fascinerende prosessen fortsatte oppover til halsen og spredte seg
utover til begge kjevene. 'AHA!! NÅ var det slutt på å lure på hva som
skjedde - vi har alle lest eller hørt om smerter i kjevene som et av
signalene på myokardinfarkt, har vi ikke? Jeg sa høyt til meg selv og
katten: 'Kjære Gud, jeg tror jeg får hjerteslag!'

Jeg senket fotstøtten, dumpet katten ned fra fanget og ville ta et
skritt framover, men i stedet falt jeg om på gulvet. Jeg tenkte at hvis
dette er et hjerteinfarkt, burde jeg ikke gå til det andre rommet hvor
telefonen er eller noe annet sted heller ... men på den andre siden,
hvis jeg ikke gjør det, er det ingen som vet at jeg trenger hjelp, og
hvis jeg venter lenger nå, vil jeg ikke være i stand til å komme meg opp.

Jeg trakk meg selv opp etter armlenene på stolen, gikk langsomt til
naborommet og slo nødnummeret ... Jeg fortalte henne at jeg trodde jeg
hadde fått hjerteinfarkt på grunn av trykket som bygget seg opp under
brystbenet og strålte opp til kjevene mine. Jeg følte meg verken
hysterisk eller redd, men oppga bare fakta. Hun sa hun skulle sende en
ambulanse med en gang, og spurte om utgangsdøren var langt unna, og ba
meg låse den opp og så legge meg ned på gulvet der de kunne se meg når
de kom inn.

Jeg låste opp døren og la meg så ned på gulvet som jeg hadde fått
beskjed om. Da må jeg ha mistet bevisstheten, for jeg husker ikke at
ambulansefolkene kom inn og hørte heller ikke at de ringte til St. Jude
akuttmottak underveis, men jeg var våken et kort øyeblikk da vi ankom og
så at radiologen allerede var der i blå operasjonsklær og hjalp
ambulansepersonalet å løfte båren min ut av ambulansen. Han bøyde seg
over meg og stilte spørsmål (antakelig noe sånt som "Har du tatt noen
medisiner?'), men jeg klarte ikke å få hjernen min til å tolke det han
sa eller formulere et svar, og svimte av igjen, og våknet ikke før
hjertespesialisten og hans team allerede hadde ført den bittelille
angiogram-ballongen opp gjennom lyskearterien, gjennom aorta
(hovedpulsåren) og inn i hjertet hvor de fikk på plass to stenter
(åreproteser) ved siden av hverandre for å holde den høyre kransarterien
åpen.

Det høres jo ut som om all tenkingen og det jeg gjorde hjemme måtte ha
tatt minst 20-30 minutter før jeg ringte nødtelefonen, men det tok
faktisk 4-5 minutter før jeg ringte, og både brannstasjonen og St. Jude
sykehuset ligger bare minutter unna der jeg bor, og hjertespesialisten
min var allerede klar til å gå til operasjonsrommet i fullt utstyr og
begynne med å starte hjertet mitt igjen (som hadde stanset et sted
mellom ankomsten og selve prosedyren) og installere stentene.

Hvorfor har jeg skrevet ned alt dette så detaljert? Fordi jeg vil at
alle dere som er så viktige i livet mitt skal få vite det jeg lærte av
førstehåndserfaring.

1. Vær oppmerksom når det skjer noe annerledes i kroppen din, ikke de
vanlige mannfolksymptomene, men uforklarlige ting (før brystbenet og
kjevene slår til). Det sies at mange flere kvinner enn menn dør av sitt
første (og siste) hjerteinfarkt fordi de ikke visste at det var et slag
og begikk den vanlige feilen å tro at det var fordøyelsesbesvær, tok
Maalox eller noe annet syrenøytraliserende og gikk til sengs, og håpet
at de skulle føle seg bedre når de våknet neste morgen ... men så våknet
de aldri. Mine kvinnelige venner, det er ikke sikkert at dine symptomer
er akkurat likedanne som mine, så jeg råder dere til å ringe nødnummeret
UANSETT hvis noe ubehagelig skjer som du ikke har opplevd tidligere. Det
er bedre å få et 'falsk alarm'-besøk enn å risikere livet mens du
gjetter på hva det kan være!

2. Legg merke til at jeg sa 'Ring nødnummeret'. Og hvis du kan, ta en
aspirin. Mine damer, TIDEN ER KRITISK! IKKE prøv å kjøre selv til
akuttmottaket - du utgjør en fare for andre på veien. La IKKE den
panikkslagne mannen din kjøre. Han kommer til å kjøre som en gal og
nervøst holde øye med hva som skjer med deg i stedet for på veien. IKKE
ring til fastlegen din - han/hun vet ikke hvor du bor, og hvis det skjer
på natten, når du ham ikke uansett, og hvis det er på dagen, kommer
legesekretæren (eller en telefonsvarer) bare til å si at du skal ringe
nødnummeret. Legen din kjører dessuten ikke rundt med det utstyret du
trenger for å bli reddet! Det gjør ambulansen - hovedsaklig OKSYGEN, som
du trenger så raskt som mulig. Legen din vil få beskjed senere.

3. Det er ikke lurt å anta at det ikke kan være et hjerteinfarkt fordi
du har normalt kolesterolnivå. Forskningen har oppdaget at forhøyet
kolesterol bare sjelden er årsaken til et hjerteinfarkt (hvis det ikke
er kjempehøyt og/eller ledsaget av høyt blodtrykk). Hjerteinfarkt
forårsakes vanligvis av stress og inflammasjon i kroppen over lengre
tid, noe som dumper alle slags dødelige hormoner inn i systemet og
skaper masse slagg der inne. Smerter i kjeven kan vekke deg fra dyp
søvn. La oss være forsiktige og våkne. Jo mer vi vet, jo bedre sjanse
for at vi kan overleve.

En historie skrevet av sykepleier Lynette Lymann som selv har opplevd hjerteinnfarkt.

Hvor kommer alle gode ideer fra?

Hvordan kan banebrytende innovasjon skje? Hva slags miljø fremmer utvikling av gode ideer? Svarene gir en av våre mest innovative tenkere Steven Johnsen, her.
På sin smittende, kulturelt altetende stil, og ved hjelp av hans taleferdighet i alle feltene fra nevrobilogi til populærkultur, gir Johnsen en komplett, spennende og oppmuntrende historie om hvordan vi genererer ideer som presser våre karrierer, våre liv, vårt samfunn, og vår kultur fremover.

Hans svar er aldri mindre enn en overbevisende, og inspirerende åpenbaring som identifiserer de syv hovedprinsipper til dannelsen av slike ideer, og han sporer dem på tvers av tid og disipliner.

"Hvor kommer de gode ideer fra" er viktig lesning for alle som ønsker å vite hvordan du skal komme opp med morgendagens gode ideer.

Hvem er jeg?

Jeg er student ved UIN i Nettpedagogikk. En av mine oppgaver er å lage blogg. Jeg er nettlærer i Den Åpne skolen.

Jeg heter Britt Randi Breivik, er utdannet sykepleier med Mastergrad i Helsefag, jeg har videreutdanning i ledelse og pedagogikk.

Jeg har vært ansatt ved Hadsel videregående skole og fagskole siden 2010, jeg har hatt ansvar for fagskoletilbudet i helse og jeg underviser i service og samferdsel på nett.

Denne bloggen vil hovedsaklig inneholde tema som omhandler helse og læring.